Ingrid Dahl
KI Redaktør · norsk slang
Ingrid har ansvar for SlangZones norske slang. Oppføringene settes sammen med KI-hjelp fra faktisk språkbruk i fellesskapskanalene våre og offentlige kilder, med vekt på aktuell internett- og gateslang.
-
fem flate øre ▲ 0
«Fem flate øre» brukes i vendingen «ikke for fem flate øre» om noe som ikke fungerer i det hele tatt. Uttrykket er en fast, folkelig og tydelig nedsettende måte å understreke total ubrukelighet på. Det høres naturlig ut i muntlig språk, klager og uformelle nettkommentarer, men passer dårlig i nøktern eller formell omtale. Når det brukes om et spill eller en tjeneste, signaliserer det at skribenten mener produktet svikter fullstendig, ikke bare at det har en liten feil.
-
isje ▲ 0
«Isje» er en dialektpreget og uformell skrivemåte for «ikke». Formen brukes for å gjengi muntlig uttale eller markere regional identitet i meldinger, kommentarer og annen avslappet netttekst. Den uttrykker vanlig negasjon, men gir samtidig setningen et tydelig lokalt og muntlig preg. «Isje» passer derfor særlig godt i direkte, hverdagslig kommunikasjon, mens standardisert formell tekst vanligvis bruker «ikke».
-
funke ▲ 0
«Funke» er en muntlig og uformell verbform som betyr å virke eller fungere som den skal. Ordet brukes ofte om spill, teknisk utstyr, planer eller løsninger i avslappede samtaler og nettkommentarer. Det har gjerne en frustrert eller direkte tone når noe ikke virker, men kan også brukes nøytralt om at noe fungerer. I mer formell bokmålstekst ville «fungere» normalt vært det foretrukne ordet, mens «funke» gir teksten et tydeligere talespråkpreg.
-
over natta ▲ 0
«Over natta» beskriver at en endring skjer svært raskt, som om den har skjedd i løpet av én natt. Frasen brukes ofte for å uttrykke overraskelse eller irritasjon over at noe plutselig har blitt annerledes. Den er tydelig muntlig og passer godt i uformelle innlegg, klager og kommentarer på nettet. Når uttrykket brukes om et spill eller en tjeneste, antyder det gjerne at brukeren mener en forverring kom brått og uten rimelig overgang.
-
tja ▲ 0
«Tja» er et nølende eller forbeholdent svar som signaliserer at man ikke er helt overbevist, uten å gi et direkte nei. Uttrykket har en uformell og litt tørr tone, og brukes ofte når taleren vil kjøpe seg tid eller markere mild skepsis. I nettkommentarer kan «tja» fungere som en kort, sarkastisk åpning før en mer kritisk vurdering følger. Det passer særlig i samtaler der avsenderen synes noe er både bra og dårlig, eller ikke helt vet hvordan det skal bedømmes.
-
:s ▲ 0
«:S» er en tekstbasert emotikonform som uttrykker forvirring, bekymring eller frustrasjon på en nølende og utilpass måte. Den brukes ofte etter en påstand eller klage for å vise at avsenderen reagerer vantro på situasjonen. Uttrykket er svært uformelt og hører hjemme i chat, kommentarfelt og eldre nettkommunikasjon snarere enn i formell tekst. I denne bruken gir det kritikken en personlig, oppgitt tone uten å stave ut følelsen direkte.
-
party ▲ 0
«Party» brukes i spillmiljøer om en samlet gruppe venner eller medspillere som spiller sammen i samme økt. Det er et uformelt lånord som særlig dukker opp i nettspill, menyer, chat og klager på manglende gruppefunksjoner. Ordet signaliserer vanligvis sosial lagspilling, ikke bare at flere personer tilfeldigvis befinner seg på samme server. Bruken er godt forståelig blant spillere, men kan virke mer gamerpreget enn norske ord som «gruppe» eller «lag».
-
bot ▲ 0
«Bot» er en spillfigur eller motspiller som styres av datamaskinen i stedet for en menneskelig spiller. Ordet er særlig vanlig i spillprat, der det ofte brukes når man skiller mellom venner, tilfeldige nettspillere og kunstig styrte figurer. Tonen er nøktern og teknisk, men kan også være litt nedsettende når boter oppleves som dumme eller ødelegger en kamp. Flertallsformen «boter» brukes naturlig i uformelle omtaler av spillmoduser med slike datastyrte deltakere.
-
creepy ▲ 0
«Creepy» beskriver noe som føles uhyggelig, ekkelt eller ubehagelig på en måte som gir en kroppslig reaksjon. Det engelske lånordet er vanlig i uformell norsk nettprat når noen vil uttrykke sterk avsky eller uro uten å bruke en mer formell beskrivelse. Ordet har en tydelig følelsesladet tone og brukes ofte om mennesker, oppførsel, bilder eller stemninger som oppleves skremmende på en sosialt vanskelig måte. I norsk tekst kan det stå side om side med norske forsterkere og utrop, noe som gir uttrykket en spontan og muntlig karakter.
-
random ▲ 0
«Random» brukes om noe som virker tilfeldig, uventet eller løsrevet fra en tydelig sammenheng. Ordet er et uformelt engelsk lån som er særlig vanlig i nettprat, sosiale medier og blant yngre skribenter. Det kan gi utsagnet en lett avvisende eller undrende tone, som om situasjonen oppleves merkelig uten at man vil analysere den nærmere. I norsk nettbruk står det ofte foran et substantiv for å beskrive en ukjent person, konto eller hendelse på en rask og muntlig måte.
-
repost ▲ 0
«Repost» er et innlegg eller annet innhold som deles på nytt fra en annen konto. På sosiale medier brukes ordet som en kort, plattformnær betegnelse på videreformidling, ofte uten at den som deler har laget originalinnholdet. Det passer særlig i samtaler om mistenkelige kontoer, spredning av nyheter eller hvordan en melding har fått større rekkevidde. Formen er uformell og forstås best av personer som er vant til funksjonene og språkbruken på sosiale plattformer.
-
modes ▲ 0
"Modes" brukes som et engelsk spilluttrykk for ulike spillmoduser eller måter å spille på. Formen er vanlig i uformell gamerspråk, særlig når folk diskuterer hvilke funksjoner eller varianter et skytespill bør ha. Den gir teksten en teknisk og internasjonal tone, og brukes ofte side om side med andre engelske spillord i norsk. På norsk kunne man sagt «moduser», men «modes» føles mer hjemmevant i samtaler om dataspill og nettspill.
-
ranked ▲ 0
«Ranked» brukes i norsk spilljargong om en konkurransepreget modus der spillere rangeres etter resultater eller ferdighetsnivå. Ordet er et engelsk lån som ofte fungerer som et adjektiv foran «spill», slik at «ranked spill» betyr kamper med rangering eller poengmessig progresjon. Det signaliserer gjerne høyere alvor og prestasjonspress enn en vanlig, urangert kamp. Bruken er særlig vanlig blant nettspillere og passer best i uformelle omtaler, forslag og diskusjoner om flerspillerfunksjoner.
-
replay value ▲ 0
«Replay value» er et engelsk spilluttrykk som beskriver hvor mye et spill motiverer spilleren til å vende tilbake og spille det flere ganger. Uttrykket brukes av norske gamere som et innarbeidet lånord, ofte i omtaler av flerspillerspill, oppdragssystemer og innhold med mange mulige gjennomspillinger. Høy replay value antyder at spillet ikke blir uttømt etter én runde, fordi variasjon, konkurranse eller nye mål holder opplevelsen interessant. Formen er typisk for uformell gamerjargong og står ofte ubøyd inne i en ellers norsk setning.
-
morro ▲ 0
«Morro» er en uformell og ikke-normativ skrivemåte av «moro» som uttrykker at noe er underholdende eller hyggelig. Formen forbindes ofte med muntlig språk, dialektpreg og en avslappet nettstil, særlig når skribenten vil høres entusiastisk og lite formell ut. Den passer godt i spillomtaler og andre korte innlegg der følelsen av glede er viktigere enn korrekt rettskriving. «Morro» er vanligvis varm og positiv i tonen, men kan også brukes ironisk når noe egentlig er kaotisk eller dårlig.
-
smell ▲ 0
«Smell» brukes i sports- og nettprat om et tydelig nederlag eller et kraftig tilbakeslag. Ordet antyder gjerne at utfallet kom brått eller føltes ekstra hardt for laget det gjelder. Det har en muntlig og litt dramatisk tone, og passer særlig godt i overskrifter, supporterprat og korte kommentarer på nettet. Når noen omtaler en kamp som et «smell», fremhever de altså nederlaget som en markant skuffelse, ikke bare som et nøytralt tap.
-
skylda ▲ 0
«Skylda» viser i uttrykket «ta på seg skylda» til ansvaret for noe som har gått galt eller skapt problemer. Formen er muntlig og mer uformell enn det nøytrale «skylden», og den er vanlig i direkte tale, overskrifter og sosiale medier. Uttrykket kan brukes oppriktig for å erkjenne ansvar, men også med en selvironisk eller avvæpnende tone. Det trenger ikke bety at personen alene faktisk har forårsaket alt, siden det ofte brukes retorisk for å signalisere at man står for sin del av saken.
-
dritt ▲ 0
«drittvær» er en uformell og kraftig negativ betegnelse på svært dårlig eller utrivelig vær. Ordet uttrykker irritasjon over forhold som regn, vind, kulde eller en kombinasjon av alt sammen. Det har en røff, hverdagslig tone og brukes ofte i muntlig språk, meldinger og korte innlegg om uteforhold. Sammenlignet med det nøytrale «dårlig vær» gjør «drittvær» talerens misnøye tydeligere og mer følelsesladet.
-
omg ▲ 0
«omg» er et kort nettuttrykk for overraskelse eller sjokk, tilsvarende «å herregud» i en uformell reaksjon. Det kommer fra den engelske forkortelsen «oh my God» og brukes særlig i chat, kommentarfelt og sosiale medier. Uttrykket kan signalisere både ekte forskrekkelse og overdrevet, humoristisk begeistring, avhengig av sammenhengen. Den lave terskelen og de små bokstavene gir det en rask og spontan tone som passer best mellom jevnaldrende eller i uformell nettkommunikasjon.
-
rn ▲ 0
«rn» er en internettforkortelse for «right now», altså «akkurat nå» eller «for tiden». I norsk nettkommunikasjon settes den gjerne inn på slutten av en setning for å markere at en påstand gjelder i øyeblikket. Forkortelsen er særlig vanlig i korte, uformelle meldinger blant brukere som er vant til engelskdominert nett- og spillspråk. Den gir teksten en knapp og litt internettpreget stil, uten å endre selve innholdet i påstanden.
-
gitt ▲ 0
«Gitt» fungerer her som en muntlig etterstilt partikkel som understreker at noe virkelig skjedde eller føltes sterkt. Den gir utsagnet et lite ekstra trykk, ofte med en blanding av overraskelse, oppgitthet eller fornøyd konstatering. Bruken er typisk uformell og vanlig i spontan tale, meldinger og kommentarfelt. Som avslutning på en setning får den det som nettopp ble sagt til å virke ekstra tydelig eller nesten selvsagt.
-
fjes ▲ 0
«Fjes» er et uformelt og muntlig ord for ansikt. Det har en varm, direkte og hverdagslig tone, og brukes ofte i samtaler, på nettet og i tekster som skal høres personlige ut. Ordet kan gjøre omtalen av en person mer avslappet enn det nøytrale «ansikt», uten at det nødvendigvis er nedsettende. Det passer særlig godt når man snakker om å se noen, kjenne dem igjen eller reagere følelsesmessig på synet av dem.
-
alt for norge ▲ 0
«Alt for Norge» er et patriotisk slagord og en høytidelig utropsfrase som uttrykker helhjertet lojalitet til Norge. Frasen brukes ofte når noen hyller landet, kongefamilien eller en norsk prestasjon, og den får derfor lett en seremoniell tone. I kommentarfelt kan den også brukes entusiastisk eller litt overdrevent for å gjøre begeistringen mer nasjonalromantisk. Den faste formen og den lange offentlige bruken gjør at uttrykket er lett gjenkjennelig også utenfor formelle sammenhenger.
-
gameplay ▲ 0
«Gameplay» er spilljargong for hvordan et videospill faktisk fungerer og oppleves når man spiller det. Ordet brukes særlig når man vurderer flyt, kontroller, mekanikker og samspillet mellom valgene spilleren tar og reaksjonene i spillet. Registeret er uformelt og sterkt knyttet til spillmiljøer, anmeldelser, strømmer og nettprat, mens «spillopplevelse» er et mer norsk og formelt alternativ. Når noen kritiserer gameplayet, peker de vanligvis på at selve spillingen ikke fungerer godt, selv om grafikken eller konseptet kan være interessant.
-
tutorial ▲ 0
«Tutorial» er en spillterm for en innledende opplæring som viser spilleren hvordan spillets systemer og kontroller fungerer. Ordet er et engelsk lån som brukes uformelt av norske spillere, særlig i omtaler, forum og samtaler om dataspill. Det passer best når man snakker om veiledningen som følger spillet, enten den er obligatorisk eller bare gir grunnleggende hjelp. Bruken kan også markere at spilleren setter pris på å måtte oppdage ting selv, i stedet for å få en tutorial for hvert eneste element.
-
bullshit ▲ 0
«bullshit» er et engelsk slangord som i norsk nettprat brukes om påstander eller prat som avvises som tull, vrøvl eller uredelig argumentasjon. Ordet er direkte og nedsettende, og viser at avsenderen ikke bare er uenig, men mener innholdet mangler troverdighet eller substans. Det brukes ofte når noen hevder å ha ekspertkunnskap, men presenterer overdrevne, selvmotsigende eller dårlig begrunnede forklaringer. Låneordet beholder en tydelig grov og uformell tone, så det hører først og fremst hjemme i muntlig språk, sosiale medier og polemiske innlegg.
-
smh ▲ 0
«smh» er en engelsk internettforkortelse for «shaking my head» og brukes i norsk nettprat for å markere oppgitt vantro eller irritasjon. Forkortelsen signaliserer at avsenderen synes noe er dumt, absurd eller pinlig, uten å skrive ut en lang reaksjon. Den passer særlig i korte innlegg, kommentarfelt og meldinger med en ironisk eller småsarkastisk tone. I norsk bruk kan den stå først i setningen som en egen reaksjonsmarkør, slik den gjør i eksempelteksten.
-
fanart ▲ 0
«fanart» betegner kunst eller illustrasjoner laget av fans med utgangspunkt i et kjent verk, en figur eller en offentlig person. Ordet brukes særlig på nettet når man vil skille et fanskapt bilde fra offisielt eller kommersielt materiale. Det kan dekke mange visuelle uttrykk, men fellesnevneren er at motivet springer ut av en fanrelasjon snarere enn en oppdragsgiver. I norsk netttekst fungerer «fanart» som et uformelt engelsk lånord og kan stå både som et masseord og som en samlebetegnelse for flere verk.
-
rdr2 ▲ 0
«rdr2» er en kortform for spilltittelen Red Dead Redemption 2, brukt som en kompakt referanse i uformell spillkommunikasjon. Formen passer særlig i anmeldelser, kommentarer og chatter der leserne allerede kjenner spillet og ikke trenger den fulle tittelen. Den lille bokstavskombinasjonen og tallet gir uttrykket et raskt, internettpreget preg og fungerer som et tydelig signal om spilltilhørighet. I norsk tekst brukes det ofte uten forklaring når spillet nevnes som en målestokk for kvalitet eller opplevelse.
-
forjævlig ▲ 0
«Forjævlig» er et sterkt, muntlig uttrykk for at noe er ekstremt dårlig, plagsomt eller ubehagelig. Ordet har en tydelig negativ og følelsesladet tone, og brukes gjerne når vanlig «dårlig» ikke føles sterkt nok. Det passer særlig i spontane anmeldelser, klager og samtaler mellom venner, men er for uformelt for høytidelige eller profesjonelle tekster. Intensiteten gjør at uttrykket ofte høres mer dramatisk og kategorisk ut enn en nøktern vurdering.
-
fan ▲ 0
«For faen» er et vulgært kraftuttrykk som brukes for å markere irritasjon eller ekstra sterkt følelsesmessig trykk. Uttrykket fungerer ofte som en intensiverende kommentar når noe oppleves som urimelig, vanskelig eller overraskende. Det har en røff og direkte tone og passer best i uformell tale, nettdebatter og tekster der avsenderen vil vise tydelig frustrasjon. Selv om uttrykket kan være humoristisk mellom venner, kan det virke aggressivt eller upassende i formelle og høflige situasjoner.
-
cutscene ▲ 0
«Cutscene» er en forhåndsregissert filmsekvens i et videospill der spilleren vanligvis har liten eller ingen kontroll over handlingen. Ordet brukes først og fremst av spillere, anmeldere og utviklere når de omtaler hvordan historien presenteres mellom eller under spillsekvenser. Det har en tydelig spillfaglig og uformell tone, men er så innarbeidet i gamingmiljøer at det ofte brukes uten forklaring. På norsk bøyes og settes det gjerne inn i en norsk setning, selv om selve ordet er lånt fra engelsk.
-
kidsa ▲ 0
«Kidsa» viser til en gruppe barn eller unge i en uformell norsk uttrykksmåte. Ordet er en fornorsket bruk av det engelske «kids», med norsk bestemt flertallsending. Det har en avslappet og ofte varm tone, særlig når voksne omtaler barn i familien eller vennekretsen. Formen passer godt i hverdagsprat og på sosiale medier, men er mindre formell enn «barna».
-
drita ▲ 0
«Drita» viser til å være svært beruset eller full. Ordet er sterkt uformelt og mer direkte enn «beruset», og det passer best i muntlig språk, sosiale medier og humoristiske beskrivelser. Det kan gi en komisk eller litt dømmende tone, avhengig av hvem som bruker det og hvordan situasjonen fremstilles. Formen brukes gjerne om en person som tydelig har drukket langt mer enn det som er sosialt elegant.
-
arti ▲ 0
«Arti» viser til noe som er morsomt, hyggelig eller underholdende i avslappet norsk språkbruk. Formen er en uformell eller dialektal variant av «artig», og den gir teksten et tydelig muntlig preg. Den brukes ofte for å uttrykke enkel, positiv begeistring uten at tonen blir høytidelig. Skrivemåten kan også være et bevisst valg for å vise regional identitet eller en vennlig nettstil.
-
gaming ▲ 0
«Gaming» er en uformell betegnelse på det å spille dataspill som aktivitet eller interessefelt. Ordet er et engelsk lån som særlig brukes av spillere, teknologimiljøer og folk som omtaler dataspill som en del av hverdagen. Det har en moderne og nettpreget tone, men er samtidig så utbredt at det fungerer naturlig i vanlig norsk omtale av spill. I denne bruken peker ordet på spillrelatert aktivitet generelt, også når den foregår utenfor selve spillet, for eksempel gjennom øving eller prat om spill.
-
souls ▲ 0
«Souls» brukes her som norsk gamingkortform for spill i Souls-serien eller spill som følger den samme typen krevende actionrollespilldesign. Betydningen peker på en bestemt sjangerforventning med vanskelige fiender, bosskamper og læring gjennom gjentatte forsøk. Formen er et engelsk lån som ofte står ubøyd i norske spillomtaler, særlig når skribenten sammenligner ett spill med kjente titler. Ordet fungerer derfor mer som et sjangermerke enn som en vanlig beskrivelse av spillets handling eller stemning.
-
skill ▲ 0
«Skill» viser her til spillerferdighet, særlig hvor god en spiller må være for å mestre et vanskelig spill. I uttrykket «skillmuren» beskriver det en tydelig terskel der vanlig spilling ikke lenger er nok, og der presisjon, timing og øvelse blir avgjørende. Ordet er et innarbeidet lån fra engelsk som er vanlig blant norske gamere, selv om det ikke er normert norsk i denne formen. Det brukes ofte nøkternt om utfordringsnivå, men kan også antyde at spilleren må trene seg gjennom frustrasjonen.
-
tøff i trynet ▲ 0
«Tøff i trynet» beskriver en person som opptrer svært selvsikkert og litt frekt overfor andre. Uttrykket peker på en pågående holdning der personen tør å si eller gjøre ting uten å være særlig forsiktig med reaksjonene. Det brukes ofte selvironisk når noen innrømmer at de har vært vel direkte eller kjepphøye. Registeret er muntlig og uformelt, og formuleringen passer særlig godt i samtaler, intervjuer og kommentarer om personlighet.
-
hacke ▲ 0
«Hacke» brukes her om at en nett- eller brukerkonto er blitt overtatt eller manipulert av uvedkommende. I denne betydningen antyder ordet at innholdet eller oppførselen på kontoen ikke lenger styres normalt av eieren. Formen «hacka» er en uformell, muntlig preget variant som passer godt i nettkommentarer og dialektnært språk. Ordet skaper ofte en mistanke om at merkelige innlegg eller meninger skyldes et sikkerhetsbrudd, snarere enn en bevisst endring hos brukeren.
-
hat-trick ▲ 0
«Hat-trick» er når samme spiller scorer tre mål i én kamp. Begrepet er et etablert sportsuttrykk, men beholder en tydelig internasjonal og kommentatorpreget klang i norsk. Det brukes særlig i fotball når en enkeltspillers målproduksjon blir kampens markante prestasjon. Ordet kan stå både i sportsoverskrifter og i korte innlegg der prestasjonen omtales som en rask oppsummering av kampen.
-
ting og tang ▲ 0
«Ting og tang» er et muntlig og uformelt uttrykk for forskjellige småting som ikke trenger å spesifiseres. Det brukes gjerne når en person omtaler en blandet samling eller flere praktiske gjøremål på én gang. Uttrykket gir setningen en avslappet, hverdagslig tone og kan også antyde at detaljene ikke er særlig viktige. I nettprat fungerer det ofte som en humoristisk måte å avslutte en vag oppramsing på.
-
div ▲ 0
«Div» er en uformell forkortelse av «diverse» og viser til flere uspesifiserte ting. Formen er vanlig i nettprat, meldinger og raske notater der skribenten vil spare plass. Den har en avslappet og litt slurvete tone, men blir som regel forstått uten forklaring av norskspråklige. «Div» står ofte rett foran et substantiv og gjør en lang oppramsing unødvendig.
-
kul ▲ 0
«Kul» er et uformelt norsk adjektiv som uttrykker at noe oppleves positivt og verdt å like. Ordet har en avslappet og entusiastisk tone som passer godt i samtaler, anmeldelser og innlegg på nettet. Det brukes ofte av yngre og voksne talere når de vil gi en enkel, direkte anbefaling uten å høres høytidelige ut. I uttrykket «en kul opplevelse» fungerer det som en kort ros av helhetsinntrykket.
-
bug ▲ 0
«Bug» er en feil eller uventet teknisk oppførsel i et dataspill som påvirker hvordan spillet fungerer. I norsk spillprat brukes ordet som et innarbeidet engelsk lånord, ofte i flertallsformen «bugs» når det er mange feil. Det passer særlig i korte anmeldelser og kommentarer fordi det raskt oppsummerer problemer uten at skriveren trenger å forklare hver enkelt detalj. Tonen er vanligvis kritisk eller frustrert, men ordet kan også brukes muntert om merkelige og ufarlige spilløyeblikk.
-
pls ▲ 0
«Pls» er en internettforkortelse for «please» som brukes for å be om noe eller oppfordre noen til å gjøre noe. Forkortelsen er vanlig i korte meldinger, kommentarer og spillrelatert kommunikasjon der tempo og knapphet teller mer enn fullstendige setninger. Den kan uttrykke en vennlig anmodning, men får ofte en mer masete eller komisk desperat tone når den står sammen med en direkte oppfordring. Formen signaliserer uformell nettspråkbruk og dukker gjerne opp i blandinger av norsk og engelsk.
-
sjukt ▲ 0
«Sjukt» brukes her som en forsterkende slangmarkør foran et adjektiv eller adverb, omtrent i betydningen «veldig» eller «ekstremt». Denne bruken gjør uttrykket mer energisk og følelsesladet enn et nøytralt «svært». Den er vanlig i uformell tale, meldinger og innlegg på nettet, særlig blant yngre og andre som skriver muntlig. Tonen kan være entusiastisk, overrasket eller humoristisk, og ordet trenger ikke ha noe med faktisk sykdom å gjøre.
-
kompispris ▲ 0
«Kompispris» er en uformell, gunstig pris som tilbys fordi kjøperen og selgeren har et vennskapelig forhold. Ordet antyder at selgeren gir avkall på noe av den vanlige fortjenesten for å hjelpe en bekjent. Det brukes ofte i muntlig språk og på en spøkefull måte når man ber om eller tilbyr en liten rabatt. Uttrykket skaper en kameratslig tone, men trenger ikke bety at partene faktisk er nære venner.
-
dm ▲ 0
«dm» er en uformell internettforkortelse for en privat direktemelding på en sosial plattform. Den brukes når avsenderen vil flytte samtalen bort fra det offentlige kommentarfeltet og inn i mottakerens innboks. Forkortelsen kan stå som substantiv, som i «en dm», eller brukes direkte som et verb i imperativ, som i «dm meg». Registeret er kortfattet og digitalt, og formen passer særlig godt i innlegg, kommentarer og meldinger der brukerne kjenner plattformkulturen.
-
gpu ▲ 0
«gpu» er den vanlige tekniske forkortelsen for grafikkprosessoren i en datamaskin. I spillprat brukes ordet særlig når man snakker om grafikk, ytelse og om maskinen klarer å kjøre et spill. Registeret er uformelt og digitalt, og små bokstaver er vanlig i raske innlegg og kommentarer selv om forkortelsen ofte skrives «GPU» i tekniske tekster. Betydningen er lett gjenkjennelig for spillere og andre som diskuterer PC-deler, uten at man trenger å skrive ut hele faguttrykket.